Temperaturvarslene for Svalbard har hatt hyppigere og større feil enn varslene for fastlandet. Kritikken av kvaliteten har vært berettiget.
Temperaturvarslene vil nå bli forbedret ved at vi har fått på plass et system for bedre å utnytte lokale observasjoner på Svalbard.
Vi har hatt et tilsvarende system i drift for fastlandet en stund, og vi vil med et tilsvarende system oppnå bedre temperaturvarsler på yr.no for Svalbard også.
Hvorfor er temperaturvarslene på Svalbard et problem?
Det varsles ofte for lave temperaturer nå i den kaldeste tida på året og det varsles ofte ganske mange grader for kaldt. Dette skjer som følge av flere forhold. Det viktigste har med det å gjøre at vi til tross for superraske regnemaskiner er nødt til å ha en avstand mellom beregningspunktene på en del kilometer i værmodellene våre.
Værvarslene på Svalbard er basert på beregninger gjort av en numerisk værvarslingsmodell modell (datamodell) med 8 km mellom beregningspunktene.
Numeriske værvarslingsmodeller
En numerisk værvarslingsmodell tar utgangspunkt i det vi vet om atmosfæren i øyeblikket, for så å beregne utviklingen framover. Beregningen av de fysiske prosessene som skjer i atmosfæren krever enorm regnekraft, og for å dekke et større geografisk område, er vi nødt til å redusere på datamengden. Dette gjøres som nevnt ovenfor ved å begrense antallet beregningspunkter i modellen og slik blir det en avstand på flere kilometer mellom punktene. Vi bruker flere ulike modeller som utgangspunktet for korttidsvarselet på yr.no.
På Svalbard brukes en modell med oppløsning på 8 kilometer som utgangspunkt. Vi forklarer:
Tenk deg at du legger et kolossalt fiskegarn over bakken, med en maskevidde på 8 kilometer. De stedene trådene i garnene krysser hverandre kaller vi gitterpunkter. I hvert gitterpunkt beregnes en rekke verdier, bl.a. trykk, fuktighet, vind og temperatur over tid. Det samme gjør vi i 60 slike fiskegarn i parallelle lag over hverandre, opp til 30 kilometers høyde. Atmosfæren følger de fysiske lover, så vi kan nå ut fra det vi vet om værsituasjonen i øyeblikket beregne hvordan endringer i et hvert punkt påvirker omkringliggende punkter. Utfordringen er at mange værfenomener har mindre horisontal utstrekning enn 8 kilometer.
Topografien er utfordrende
Topografien blir i modellen forenklet (utglattet) i forhold til virkelighetens fjorder, daler og fjell. Jo mer komplisert topografien er, desto flere detaljer går tapt.
Svalbard er et utfordrende område å bedrive værvarsling i, med isolert geografisk beliggenhet langt nord hvor både åpent hav, havis og en komplisert (og majestetisk) topografi skal ivaretas. Longyearbyen er et eksempel på dette.
I værvarslingsmodellen har Isfjorden mindre utstrekning enn i virkeligheten. Det vil si at det «varme» vannet i fjorden ikke påvirker den varslede temperaturen i og omkring Longyearbyen godt nok, og dette resulterer i at varslet temperatur blir gjennomgående for lav. Svea er et annet eksempel der det skjer nesten det samme.
Modellene korrigeres
For vel et år siden innførte vi på yr.no en postprosessering av modellberegningene for steder på fastlandet. Denne etterbehandlingen bruker ferske observasjoner for å korrigere varslene på punkter hvor vi har observasjonsstasjoner. Korreksjonene er veide midler av siste dagers avvik mellom observasjoner og værvarsel, med mest vekt på siste døgn.
Temperaturkorreksjonene brukes også i nærheten av selve observasjonspunktet, men i minkende grad med økende avstand fra der observasjonen gjøres.
For steder på fastlandet har vi, både gjennom intern verifikasjon og gjennom tilbakemeldinger fra brukerne, sett at metoden har gitt et positivt bidrag til temperaturvarslene. Vi har gjort forsøk med den samme metoden for Svalbard over et litt kortere tidsperspektiv, og ser også her en forbedring av varselkvaliteten.
På øygruppen vil vi kunne benytte ca 10 observasjoner, og de fleste steder hvor folk oppholder seg regelmessig vil derfor få bedre varsler.
Stadig utvikling
Metoden vil neppe løse alle utfordringer med værvarsling for øygruppen, men i kombinasjon med andre forbedringer, vil det bidra til stadig bedre varselkvalitet. Vi har nylig opprettet en del nye observasjonsstasjoner i området og får stadig tilgang til flere. Dette gjør at temperaturkorrigeringene vil kunne skje over et større geografisk område, i tillegg til at vi vil kunne dra synergier fra annen utvikling som benytter observasjonsdata til å bedre modellkvaliteten generelt.
Dette innlegget inneholder så langt de forbedringer vi har gjort hittil. I et litt lengre tidsperspektiv jobbes det kontinuerlig med å forbedre modellkvaliteten, og dermed både temperaturvarsler og andre værelementer som vind og nedbør. Flere og hyppigere observasjoner i nordområdene er viktige bidrag. De superraske regnemaskinene vi har i dag erstattes med jevne mellomrom av ennå kjappere og større maskiner slik at avstanden mellom beregningspunktene kan reduseres.