Hittil i sommer har det vært perioder med kraftig bygevirksomhet som ikke har blitt varslet godt nok på yr.no. Vi har derfor gjennomgått metodikken og varsler nå riktigere.
Hvordan varsles nedbøren på yr.no?
Værsymbolene viser nedbør når vi anser det som mest sannsynlig at det kommer nedbør. Det kan altså være muligheter for nedbør selv om værsymbolet ikke inneholder nedbør.
For å få et mer nyansert varsel kan du se på nedbørintervallene. I time-for-timevarselet er disse angitt som tekst i tabellen og som blå og skraverte søyler i figuren. Vi tar altså høyde for at regnbyger har en stor grad av tilfeldighet i hvor og når de slipper regnet; vi har vel alle opplevd hvor lokal og kortvarig en sommerbyge kan være.
Hvor treffer bygene?
Værvarslingsmodellene klarer ikke å plassere hver enkelt byge på eksakt riktig sted. Årsaken til dette er at atmosfæren har en kaotisk natur, og byger med liten geografisk utstrekning og kort levetid er vanskelig å beskrive eksakt i modellene.
Vi vil ikke få et godt varsel hvis vi for et gitt sted baserer oss på nedbørvarselet fra modellen alene (les mer om byger). I figuren under ser vi hvordan en av met.no sine værvarslingsmodeller ikke klarer å plassere hver enkelt byge eksakt (sammenlignet med nedbør fra radarmålinger), men at modellen er god på å avgrense i hvilke områder det er bygeaktivitet. Les om radar.
Høye nedbørsøyler?
På yr.no utnytter vi at modellen forteller oss i hvilke områder det er opphold, bygenedbør og nedbør fra mer omfattende nedbørsystemer. 
I praksis vil det si at vi bruker modellens variasjon i nedbør i nærheten av varselstedene for å lage et best mulig værvarsel.
Dersom noen områder har opphold, mens andre naboområder har kraftig nedbør, så vil variasjonen og usikkerheten i varselet bli stor. På yr.no vises det ved at de skraverte søylene i time-for-time varselet blir høye.
Hvorfor er nederste del av søylen helt blå?
Nedbørsystemer med større utstrekning og mindre lokal variasjon vil redusere usikkerheten i varselet, og minimumsverdien for varslet nedbør vil da ofte være større enn 0mm/t. På yr.no ser vi det ved at nedbørssøylenes nederste del blir helt blå. (Les mer om nedbørsøylene).
Værvarslingsmodellene utvikles kontinuerlig
Den modellen som vanligvis brukes for å varsle nedbør på yr ble oppgradert to ganger i vinter og det endret litt hvordan nedbørprosessene beskrives i modellen. Bygene ble litt mer spredt og noe mer intensive enn tidligere. Vi har derfor gjennomgått metodikken for hvordan vi presenterer nedbørvarslene på yr.no .
Tidlig på sommeren traff vi dårlig med nedbørvarslingen og varslet for ofte bedre vær enn hva det faktisk ble, men etter justeringen i midten av juni har dette blitt bedre.
Figuren viser at værvarslingsmodellen (i blått) gir bygenedbør i mange av de samme områdene som radaren (hvor gult viser moderat nedbør og rødt viser kraftig nedbør). Les mer om radar her.