Våt 17.mai: Blir det slik 17.mai? Varslene har i snitt vært litt for våte på nasjonaldagen de siste seks årene. Foto: Jan Ove Brenden
Solbriller eller paraply? For varmt eller akkurat passe for bunad? Sjekk hvor ofte 17. mai-varslene treffer!
Vårens viktigste utedag, 17.mai, er rett rundt hjørnet og mange følger ekstra godt med på værvarselet for denne store dagen. Vi har sjekket kvaliteten på korttidsvarslene for temperatur og nedbør for 17.mai de siste seks årene.
For kalde 17.mai-varsler
For de som synes temperaturvarslene for dagen ser kjølige ut, så har vi gode nyheter. Varslene har i snitt vært litt for kalde de siste seks årene, på landsbasis 0,3 grader for kaldt. Varslene blir kaldere jo eldre de blir. Det vil si at varselet to dager frem i tid gjerne er mer for kaldt enn varselet en dag frem i tid.
0,3 grader er ikke så mye. Men enkelte steder, som Skrova Fyr i Nordland, har varslene vært så mye som 2,5 grader for kalde. Andre steder er det omvendt. For Kvitfjell, Venabu og Mehamn har det i snitt blitt 1 grad kjøligere enn varslet.
Gjennomsnittet av feilen i varselet kaller vi for bias. Dersom temperaturvarselet for et sted er 1 grad for kaldt to dager på rad, er biasen for de to dagene -1 grad. Men dersom temperaturvarselet er 5 grader for kaldt den ene dagen og 5 grader for varmt den andre, så vil biasen være 0 grader. Derfor er det viktig å ikke bare se på den gjennomsnittlige feilen, men også den gjennomsnittlige totale feilen. For det første tilfellet vil den totale feilen være 1 grad, mens for det andre tilfellet vil feilen være 5 grader.
Godt temperaturvarsel
Temperaturene på nasjonaldagen har stort sett oppført seg pent og holdt seg i nærheten av det som var varslet. På oversiktssidene på yr.no kan du til en hver tid sjekke hvor gode temperaturvarslene har vært de siste tre dagene for din nærmeste målestasjon. Innenfor 2 grader fra observasjonene, sier vi at det er et svært godt varsel. For 17.mai har 86 prosent vært innenfor denne grensen. Grensen for gode varsler er innenfor 3 grader, og hele 98 prosent av varslene er innenfor dette.
Skrova Fyr har også de minst treffsikre varslene totalt sett. Her har temperaturvarslene i snitt bommet med over 3 grader på grunnlovsdagen. For Bodø og Sunndalsøra er også feilen stor, over 2,5 grader for disse stedene. Best varsler har Haugesund og Vardø, hvor de faktiske temperaturene i snitt har vært mindre enn 0,7 grader unna varslet temperatur.
Av de større byene i Norge, er det Bergen som har hatt de mest treffsikre temperaturvarslene. Oslo kommer dårligst ut.
- Oslo: Bias: -0,73 grader, total feil: 1,73 grader
- Bergen: Bias: 0,15 grader, total feil: 1,22 grader
- Trondheim: Bias: -0,49 grader, total feil: 1,33 grader
- Stavanger -Sola: Bias: -0,47 grader, total feil: 1,23 grader
- Kristiansand -Kjevik: Bias: -0,21 grader, total feil: 1,45 grader
- Tromsø: Bias: -0,08 grader, total feil: 1,35 grader
Våte 17.mai-varsler
For hele landet ble det observert nedbør på 42 prosent av stedene på nasjonaldagen de siste seks årene. I 91 prosent av tilfellene var nedbøren varslet. Det var altså kun i 9 prosent av gangene det regnet eller snødde at det var meldt oppholdsvær.
Det er jo vel og bra at de aller fleste nedbørstilfellene er varslet. Men hva med de tilfellene det er varslet nedbør og dette ikke slår til? Dette kaller vi for falske alarmer. I 32 prosent av tilfellene det ble varslet nedbør, slo det ikke til. Nedbørvarslene har altså vært for våte i denne perioden. Tilsammen slo nedbørvarslene til 78 prosent av gangene for hele landet.
Vanskelig bygevær
Jeg vil advare mot å tro at kvaliteten på årets varsler er lik kvaliteten tidligere år. Typen vær på selve dagen har mye å si. Bygevær er langt verre å varsle enn opphold eller langvarig regnvær.
Undertegnede hadde gleden av å befinne seg på slottsplassen 17.mai i fjor, da det plutselig begynte og bøtte ned. Med stortromma som paraply og vel vitende om at jeg jobber for Meteorologisk institutt, gjorde selvfølgelig en venn et poeng ut av at det ikke var så mye som en halv dråpe på yr.no. Slike byger er svært vanskelige å varsle da de gjerne dekker et relativt lite område og kun varer noen minutter. Det blir som å skulle treffe en flue med en dartpil.
I fjor byttet vi også værvarslingsmodell som er grunnlag for varslene på yr.no. Vi har gått fra 8 kilometer til 2,5 kilometer oppløsning. Den nye modellen er bedre til å skille mellom opphold og små nedbørsmengder. Forhåpentligvis treffer varslene i år bedre for de stedene både du og jeg måtte befinne oss på.