Vil dere komme med detaljer på skyhøyde en plass etterhvert også? For aktører som oss der CAVOK i METAR/TAF fra flymet ikke gir oss detaljer nok ift Aerial survey…?
Av: Vegard Engen
Av: Tom Erik Støwer
Hei Inge. Du tenker kanskje på analyse- og prognosekartene? Du finner dem fortsatt her: http://www.yr.no/verkart/analysekart.html og her: http://www.yr.no/verkart/prognosekart.html
Som Erik nevnte i en kommentar ovenfor er det ikke så lett for menigmann å forstå frontkartene, så det er ikke sikkert de havner i fullskjermskartene. Vi håper uansett å kunne oppdatere kartene under /verkart/ til å bruke den nye kart-teknologien etterhvert.
Av: Tom Erik Støwer
Det mest detaljerte skydekkevarselet vi har på yr finner du under detaljert time-for-time, f.eks. http://www.yr.no/sted/Norge/Akershus/Skedsmo/Kjeller_flyplass/time_for_time_detaljert.html
Tipper du som flyver er mer interessert i høyden opp til undersiden av skyen, men dette er nok ikke data vi har på yr.
Av: Ida Hvoslef
Av en eller annen grunn kommer stedsnavnene opp helt feilplassert ca 20 cm til høyre for der de skal ligge ?? Kan være min maskin
Av: Jesper Martinsson
Hello YR and thank you for a very good and free service!
I have a question regarding point estimates and the uncertainties shown for temperature and amount of rain. Are the point estimates the mode (or maximum) of the distribution (likelihood or posterior) or is it the mean of the distribution. The uncertainty, is it the highest density region or some sort of credible region? Is there any information I can find of how these estimates (points and uncertainty regions) are calculated?
Thank you again!!
Kind regards,
Jesper Martinsson
Av: Jørn Kristiansen
Thank you for the kind words.
The estimates are described here (http://www.yr.no/informasjon/1.6498765). This is in Norwegian but guessing from your name you may be able to understand most of it. If not, reply and I’ll translate. Hope this helps. And if you have any suggestions that might improve the algorithm, they are of course welcome. One of the great advantages about being free is all the valuable feedback we get.
Av: Hvor sikre er langtidsvarslene av nedbør. - yr.no
[...] Slik utnytter du langtidsvarslene best [...]
Av: Bedre langtidsvarsel. - yr.no
[...] Slik utnytter du langtidsvarslene best [...]
Av: Feil ofte, så lykkes du
[...] 2007 lanserte NRK yr.no som en rufsete beta med mange kjente feil. Både varslene, design og diagrammer var for dårlige. Noe var kjent fra før, men mye kunne [...]
Av: Randen
Nå må dere få lagt inn lynnedslag på radaren deres. Dere er vel nå omtrent det eneste landet i europa som ikke har det. Skandale.
Av: Erik Bolstad
Hei! Vi har snakka saman om dette før, og svaret er framleis det same: Vi vil _veldig_ gjerne ha lynnedslag i radarbileta, men i Noreg er ikkje lyndata offentleg tilgjengeleg. Det er Sintef som samlar inn informasjonen på vegne av Statnett, og dei har vald å ikkje dele dataa med andre. Vi er i kontakt med dei om å få til ei endring, men det ser ikkje så lovande ut diverre :-(
Av: Kent
Hva med å samarbeide med utenlandske nettsteder om lyndata?
Jeg kan aldri tro SINTEF har enerett på lyn i Norge, eller?
Av: yr.no – en fantastisk oppfinnelser « Dærnt's Corner
[...] En av mine store favoritter er yr.no, og ser man yr.no litt i kortene er det en fantastisk oppfinnelse som fortsatt er i rivende utvikling. I september 2012 hadde yr.no ca. 4.2 millioner unike brukere i uka. For september i fjor (2011) var tallet ca. 3.4 millioner unike brukere i uka, mens det i september 2008, et år etter den offisielle lanseringen den 19. september 2007, var det litt i underkant av 1 million unike brukere i uka. En formidabel utvikling og en formidabel suksess! Mer om disse tallene og yr.no sin fantastiske historie kan du lese om her. [...]
Av: Abdisa Hirko
I am one of Ethiopian Meteorological forcaster at Adama Branch Directorate
This website is the best forecast site for our country Ethiopia.Would yuo mind if give yuo the name of our twon information that you cannot post on the site? thank u i hope response positive
urs» sincerly Abdisa Hirko
fromm Ethiopia
Oromiya region
Adama Twon
Av: riaan
Hi,
Is it possible to obtain historical weather, rainfall and temperature data for Qachas Nek, Lesotho from you?
Thank you,
Av: Jesper Martinsson
Hello YR and thank you for a very good and free service!
I have a question regarding point estimates and the uncertainties shown for temperature and amount of rain. Are the point estimates the mode (or maximum) of the distribution (likelihood or posterior) or is it the mean of the distribution. The uncertainty, is it the highest density region or some sort of credible region? Is there any information I can find of how these estimates (points and uncertainty regions) are calculated?
Thank you again!!
Kind regards,
Jesper Martinsson
Av: Jørn Kristiansen
Thank you for the kind words.
The estimates are described here (http://www.yr.no/informasjon/1.6498765). This is in Norwegian but guessing from your name you may be able to understand most of it. If not, reply and I’ll translate. Hope this helps. And if you have any suggestions that might improve the algorithm, they are of course welcome. One of the great advantages about being free is all the valuable feedback we get.
Av: Hvor sikre er langtidsvarslene av nedbør. - yr.no
[...] Slik utnytter du langtidsvarslene best [...]
Av: Bedre langtidsvarsel. - yr.no
[...] Slik utnytter du langtidsvarslene best [...]
Mindre regn i varslene på yr.no
Grensene for hva som regnes som nedbør på yr.no blir nå justert, slik at det blir færre regn- og snøsymboler i varslene.
Værsymbolene er viktige for hvordan værvarslene på yr.no oppfattes av brukerne. Enkelte dager er det en utfordring å beskrive det varierende lokale været ved hjelp av ett værsymbol. Det samme været kan også oppleves forskjellig. Så hvor mye (eller lite) skal det regne (eller snø) før værsymbolet bør vise nedbør?
Færre nedbørsymbol i varslene
Vi får mange nyttige tilbakemeldinger fra brukerne våre. En gjenganger er at værsymbolet for ofte viser nedbør når det kommer små mengder – gjerne over en lengre tidsperiode. På yr.no har vi derfor gjort noen justeringer.
Frem til nå har værsymbolet gitt nedbør dersom varslet nedbør overstiger 0,2 mm. Dette gjaldt uansett om symbolet viste været for 1, 2 eller opp til 5 timer. For en periode på 6 timer var grensen 0,3 mm. Siden 0,2 mm oppleves forskjellig om det faller i løpet av 1 eller 5 timer, har vi endret disse grensene. De er nå justert til 0,2 mm for 1 time, 0,3 mm for 2 og 3 timer, 0,4 mm for 4 og 5 timer og 0,5 mm for 6 timer.
Symbolet forteller ikke alt
Det er ikke dermed sagt at værsymbolene rommer alt. Det kan være stor forskjell i varighet og intensitet i ulike nedbørssystemer.
Værsymbolet angir været over en tidsperiode, for eksempel 6 timer. Over en periode på 6 timer kan man oppleve at det kommer flere mindre byger, kun én kraftig byge eller det kan regne lett og jevnt hele tiden.
Mengden nedbør som falt i løpet av 6 timer kan imidlertid ha vært den samme i de tre tilfellene. I det første tilfellet kan det enten være overskyet i hele perioden, glimt, eller perioder med sol. I det andre tilfellet kan bygen komme i starten, midten eller slutten av perioden, mens det i det tredje tilfellet er overskyet i hele perioden.
Hvilke symboler velger vi ? Værsymbolene skal være enkle å lese og forstå. Derfor er det en øvre grense for hvor mange forskjellige symboler som kan benyttes (uten at yr.no nødvendigvis er der i dag).
Sjekk time-for time!
Fordi værsymbolene nødvendigvis ikke kan inneholde all informasjon anbefaler yr.no at de som er ute etter detaljene benytter varslene slik de er vist på time-for-time. Der vises nedbørsmengden som søyler, eller som tall i en tabell. I begge tilfeller angis varslet nedbørmengde ved hjelp av to verdier for også å si noe om usikkerheten i varselet.
Spesielt er det vanskelig å varsle byger presist, det er usikkerhet forbundet med hvor og når de inntreffer. Etter noen timer ut i et varsel (den såkalte prediktabilitetsgrensen) er det mer eller mindre tilfeldig hvor de enkelte bygene treffer; at det blir byger i et område kan vi forutsi med større sikkerhet.
Denne usikkerheten er estimert på yr.no ved å benytte de nevnte to verdiene for nedbør; vi varsler at mengden nedbør som faller i løpet av en time vil ligge mellom disse to verdiene. Er 0 den laveste verdien, betyr det at det kan bli opphold i perioden. En slik visning benyttes også i tabellene for 6-timer.
Merk imidlertid at usikkerheten ikke vises i symbolet og dermed kan man gå glipp av nyttig informasjon hvis man bare ser på symbolet.