Værsituasjonen tirsdag 15. oktober endte opp med å bli ganske kaotisk og uoversiktlig både i forkant og under selve hendelsen. Her er en liten oppsummering av hva som egentlig skjedde og hvorfor det ble sendt ut en fase A melding om mulig ekstremvær mandag 14. oktober.

Hva som faktisk ble observert?

 Det ble til slutt observert 3 polare lavtrykk som alle ga sterke vindkast og liten storm tirsdag 15. oktober. Det ble også observert et 4. lavtrykk utenfor Øst-Finnmark. Dette lavtrykket gav ikke like sterk vind som de 3 andre og er derfor ikke tatt med i den videre presentasjonen.

Lavtrykk 1

Det første lavtrykket inntraff natt til tirsdag og tirsdag morgen og gav sørvestlig liten storm inn mot Nord-Troms/Vest-Finnmark. Dette lavtrykket gikk ganske raskt på land og gikk i oppløsning.

Lavtrykk 2

Det andre inntraff tirsdag formiddag og gav nordvestlig liten storm inn mot Vesterålen, Sør-Troms og Ofoten. Dette lavtrykket gav sterkest vindkast, og sterk vind inn over land helt til Ofoten. Det er rapportert en del småskader, brekte trær m.m. i forbindelse med dette lavtykket. Rombakksbrua ble også stengt en periode pga. at personellet som arbeidet der, vurderte det som for farlig å jobbe der mens vinden var på det verste. Dette lavtrykket gikk videre over til Sverige og gikk ikke like fort i oppløsning som det første.

Lavtrykk 3

Det tredje lavtrykket kom inn med sin bakside om ettermiddagen og kvelden i Troms, gav nordlig liten storm her og gikk senere i oppløsning.

Hvorfor fase A?

Fase A ble først og fremst sendt pga. at prognosene (inkludert sannsynlighetsprognoser) mandag 00Z og 06Z alle antydet full til sterk storm. Vinden i ca. 600m ble i noen modeller anslått til å kunne bli opp mot 40 m/s i et område nord i Troms/Vest-Finnmark. Det ble imidlertid understreket at det bare ble sendt faseA fordi usikkerheten knyttet til plasseringen av den sterkeste vinden, styrken av den sterke vinden, og hvilken retning som ville gi den sterkeste vinden, var så stor at man ikke mente det var på sin plass å sende ut ekstremværvarsel. Prognosene senere på mandagen endret seg også såpass mye, at det ble vurdert at man heller ikke så det som nødvendig å opprettholde faseA.

En mulig grunn til at det ikke ble ekstremvær, kan være at energien i virkeligheten ble fordelt mellom 4 lavtrykk, mens prognosene hadde hovedtyngden av den samme energien knyttet til 1 eller 2 av disse lavtrykkene. Lavtrykk som dannes i kalde luftmasser er kjent for å være uforutsigbare og veldig vanskelig å varsle eksakt plassering og styrke på, særlig når de opptrer i band slik de gjorde her.

Oversikt over stasjoner som observerte vindkast over 26 m/s i løpet av tirsdag 15.oktober 2013:

Observasjoner_151013.xls

Utvikler med driftsansvar

Ved Avdeling for geodata og systemer er det ledig stilling som utvikler med driftsansvar. Bakgrunnen er økt satsing på formidling av data og produkter innen værvarsling og klima.

Avdelingen er en del av IT-divisjonen og har i dag over 20 medarbeidere og ansvar for andrelinje drift og videreutvikling av produksjonen. Arbeidet skjer i nært samarbeid med resten av vårt IT-faglige og geofaglige miljø.

Avdelingen har ansvaret for åpne tjenester som arcticdata.met.no og tjenester for formidling til statlige samarbeidspartnere og kunder. Våre tjenester er for det meste basert på fri programvare.

Sammen med NRK har vi yr.no som i stor grad henter sine data fra de åpne tjenestene api.met.no og wsklima.met.no.

Les mer om stillingen her

Søknadsfrist: 4. november 2013.
Send søknad til jobb-it-geo@met.no eller via ”Ledige stillinger” (met.no).

Døgnnedbør (mm/døgn) ved MET sine målestasjoner i perioden 1.september til 15.oktober.

Hvor gode er nedbørvarslene?

For å kunne svare på dette sammenligner vi nedbørvarslene med observasjoner. Forskjellen mellom varsel og observasjon kan presenteres på mange måter. Vi kommer nedenfor med eksempler for varslene de nærmeste to døgnene. Det vi finner når vi gjør slike sammenligninger forteller oss hva som bør ha prioritet i arbeidet med å forbedre varslene. Vi bruker også resultatene daglig i varslingstjenesten og for å måle hvordan kvaliteten på hvordan varslene utvikler seg over tid.

De viktigste observasjonene vi har å sammenligne varslene med er:

• ca 550 målestasjoner som måler døgnnedbør (fra 06 til 06UTC).
• ca 250 målestasjoner som måler nedbør over 12 timer (fra 06 til 18UTC og fra 18 til 06UTC).
• ca 160 målestasjoner som måler nedbør hver time.

Vi tar først med en figur som viser hvor mye nedbør det kommer på disse stasjonene i løpet av ett døgn. Dette er gjennsomsnittstall fra 1.september og til midten av oktober. Vi ser at det i Norge er stor variasjon i nedbørmengdene. Målestedene er markert med en sirkel som har fem ulike fargekoder fra de tørreste stedene med et gjennomsnitt på mindre enn 1 mm/dag til de mest nedbørike med over 7 mm/dag.

Hvilke resultater vi ser på, kommer an på hva vi vil undersøke. Det vi presenterer i denne artikkelen favner bare deler av det vi gjør.

Blir det nedbør eller opphold i løpet av et døgn?

Vi starter med det som er viktigst for svært mange av yr-brukerne, det å varsle om det blir nedbør eller oppholdsvær. Hvor godt varser vi skillet mellom nedbør og ikke-nedbør?

Den neste figuren viser resultatene (for de samme stasjonene vi så på ovenfor). For å få et stort antall stasjoner som dekker landet godt har vi her gjort sammenligningen for nedbør i løpet av døgnet (24 timer fra 06 til 06UTC). Igjen har vi brukt en sirkel med fargekode for å markere resultatene, nå med prosentall som grense og andre valg av fargekode. Et varsel er korrekt om det enten varsles nedbør og det blir nedbør eller om det varsles ikke-nedbør og det blir ikke-nedbør. Det som vises i figuren er den andelen av alle varslene som havner i disse to gruppene. Det er stor variasjon. For deler av Vestlandet og innlandet på Østlandet er det f. eks. mange stasjoner der 90 % av varslene er rette mens det for andre områder er under 75% rette varsler.

Resultatene over forteller oss ikke alt, for å kunne forbedre varslene er vi også interessert i hva som skjer de gangene vi ikke varsler riktig. Vi inkluderer derfor noen flere detaljer oppsummert over alle målestasjonene våre:

• 35,6% av tiden er det varslet nedbør og det er observert nedbør.
• 48,6% av tiden er det varslet opphold og det er observert opphold.
• 6,4% av tiden er det varslet nedbør, men ikke observert nedbør.
• 9,4% av tiden er det varslet opphold, men observert nedbør.

For hele landet er det i 84,2% av tiden rett varsel av nedbør eller opphold i løpet av 24 timer. Når varslene er feil, skjer det noe sjeldnere når det varsles nedbør enn opphold.

Andel av korrekte varsler av nedbør / opphold per døgn i perioden 1.september til 15.oktober. Varsellengde nærmeste døgn.

Blir det nedbør eller opphold, time for time?

Vi vil også vise noen opptellinger for de stedene der vi måler nedbør hver time. Foreløpig dekker det vi har av denne typen observasjoner ikke landet like godt som obervasjoner av døgnnedbør. Dette er synd siden det å kontrollere skillet mellom opphold og nedbør time for time for «sitt sted» er noe vi tror interesserer de fleste yr-brukere. Inntil videre må vi godta at selv om vi varsler dette for hele landet så er det store områder der vi ikke kan sammenligne med observasjoner.

Vi skal se på to ulike måter å gi varsel på. Først skal vi se på det varslet der vi sier at nedbøren vil ligge mellom to grenser gitt i millimeter. Ved å gjøre dette vil vi når vi sammenligner med observasjonene få litt flere korrekte varsler enn om vi hadde angitt bare en verdi fordi vi har et lite slingrigsmonn innafor disse intervallgrensene når vi skal sammenligne med det som måles. Figuren viser at det varsles korrekt i mer enn 90 % av tilfellene for de aller fleste stasjonene.  Som for døgnnedbøren tar vi med noen flere detaljer (i snitt av alle målestasjonene):

• 8,6% av tiden er det varslet nedbør og det er observert nedbør.
• 87,0% av tiden er det varslet opphold og det er observert opphold.
• 1,4% av tiden er det varslet nedbør, men ikke observert nedbør.
• 3,0% av tiden er det varslet opphold, men observert nedbør.

I den neste figuren vises en oppsummering av hvor ofte nedbørsymbolet er rett. Når vi velger nedbørsymbol bruker vi ett varslet tall i millimeter for nedbør. Vi mister derfor det slingringsmonnet vi hadde da vi gjorde opptellingene bak figuren og tabellen vi nettopp viste. Når vi ser på kartet i denne figuren er det færre av stasjonene som har flere enn 90 % korrekte varsler. I mer detaljer ser fordelingen av varslene slik ut:

• 6,5% av tiden er det varslet nedbør og det er observert nedbør.
• 84,6% av tiden er det varslet opphold og det er observert opphold.
• 3,8% av tiden er det varslet nedbør, men ikke observert nedbør.
• 5,1% av tiden er det varslet opphold, men observert nedbør.

Vi har tatt med resultater for nedbør gitt ved nedbørsintervall og nedbør gitt ved symbol (opphold eller nedbør) for å vise at de yr-brukerne som velger å se på de varslete nedbørmengdene i tillegg til symbolene vil kunne gjøre seg enda bedre nytte av varslene.

Prostentvise korrekte varsler for nedbør /opphold time for time ved bruk av yr sine nedbørintervaller. Varsellengde nærmeste døgn.

Prosentvise korrekte varsler for nedbør / ikke-nedbør per time ved bruk av yr sine symboler for perioden 1.september til 15.oktober.Varsellengde nærmeste døgn.

Når vi skal vurdere denne typen resultatet så er det et viktig moment som kommer inn. Dersom vi varsler for et sted det ofte er nedbør eller et sted det ofte er tørt, så må vi vente at vi lettere oppnår høye tall for prosentvis korrekt varsel. Dette skjer fordi opphold er sjeldent på det nedbørrike stedet og nedbør er sjeldent på det tørre stedet. Så lenge vi ikke varsler opphold alt for ofte der det er mye nedbør og nedbør alt for ofte på det tørre stedet blir det mulig å få stor prosent treff.

Hvor mye nedbør blir det?

Å oppsummere alle deler av nedbørvarslenes kvalitet krever mange tall, og dette har vi forsøkt å vise ved hjelp av eksemplene ovenfor. Det er god grunn til å spørre om hvorfor vi ikke bare legger sammen feilene og nøyer oss med det. Jo flere millimeter det varsles feil på et sted summert over en måned jo dårligere er varslet for dette stedet. Vi vil legge spesielt vekt på to forhold som gjør at dette blir for enkelt. For det første vil 1mm/dag på et sted med mye nedbør være en liten feil, mens for et tørrere sted er samme feil tilsvarende større. Det er store variasjoner i Norge over hvor mye nedbør som kommer. For det andre kan en feil på 50 millimeter for lite komme fra 50 tilfeller der det er varslet 0 mm og det kom 1 mm og det kan komme fra det ene tilfelle der det ble varslet 0 mm og det kom 50 mm. Når vi jobber med varselkvalitet ser vi derfor også på resultater som legger vekt på forhold som dette.

Her nøyer vi oss med å ta med et eksempel på en oppsummering som sier mye om hvor godt vi varsler nebørmengde. Figuren viser hvor mye nedbør vi varsler på stasjonene som måler døgnnedbør og sammenligner det med hvor mye nedbør det er målt. Vi har igjen brukt en sirkel på hver målestasjon med en fargekode som sier i prosent av det målte hvor mye det varsles. I den ene enden av fargeskalaen er de stedene der det varsles mindre enn 70 % av det som måles mens det i den andre enden er de stedene det varsles mer enn 130% av det som måles.

Hvor mye nedbør er varslet i prosent av observert nedbørmengde for perioden 1.september til 15.oktober. Varsellengde nærmeste døgn.

Resultatene vi har presentert er ikke fullstendig, men gir et inntrykk av varselkvaliteten for perioden 1.september til 15.oktober. Det er viktig å være klar over at kvaliteten varierer mellom de forskjellige årstider. På hjemmesidene til MET (www.met.no) finner du rapporter som inneholder ganske omfattende sammenligner av varselkvalitet for vinter, vår, sommer og høst. Interesserte kan gå inn og finne flere resultater der.
Kvaliteten på varslet av nedbør avhenger også av værtypen. Dette skriver vi noe om i Hvordan varsles nedbør.

Hvordan varsles nedbør?

1.oktober tok Meteorologisk Institutt (MET) i bruk værvarslingsmodellen, AROME-Norway. En av fordelene med den nye modellen er at den gir mer presise varsler for nedbørmengde. Selv med ny modell blir imidlertid ikke varslene perfekte.

Mulighet for nedbør, selv uten nedbør i værsymbolet.

Nedbør som regn, sludd eller snø?

Værvarslingsmodellene modellerer eksplisitt hvor mye av nedbøren som kommer som regn og hvor mye som kommer som snø. Imidlertid er dette i snitt over et 2,5km x 2,5km stort område (avstanden mellom modellens beregningspunkter) og nedbørfase kan variere mye innenfor et slikt område (f.eks. fra topp til bunn i et alpinanlegg). For å få best mulige varsler på yr.no brukes derfor informasjon om temperatur og fuktighet til å bestemme nedbørfasen lokalt.

Mer enn bare grafikk?

På yr.no finner du mer informasjon om nedør enn bare grafikken som blir automatisk generert som beskrevet over. Nedbørinformasjon kan du også finne på:

• Meteorologens faremeldinger som f.eks. når det er utstedt obs- og ekstremvarsler (da ligger de på toppen av sidene).
• Meteorologens tekstvarsel (finnes i høyremargen på oversiktssiden, under kartet).
• Meteorologens twitter-meldinger (finnes i høyremargen på oversikten, under tekstvarselet).
• Nedbør fra værvarslingsmodellen i kartform gir et oversiktsbilde.
• Nedbør fra radar gir oversikt over hvor det regner nå (og har regnet de siste timene).

Hvor gode er nedbørvarslene?

Dette spørsmålet har dessverre ingen enkle svar. Kvaliteten vil variere med været selv (og dermed også sesong), sted, hvor langt frem i tid varselet gjelder for og ikke minst med tanke på hvilke deler av nedbørvarslene som undersøkes (nedbør/ ikke-nedbør, store nedbørsmengder, nedbør over korte eller lange tidsperioder, nedbørfase). Her har vi forsøkt å gi noen eksempler rundt varselkvaliteten for en gitt periode.

Skydekket er viktig for hvordan været oppfattes. Å varsle skydekket er derfor en viktig del av det å lage værvarsler. Når vi legger vi ut værsymboler på yr gir vi en komprimert framstilling av mye av det vi tenker på som «været». Denne måten å sammenfatte værtypen på er veldig vanlig, og værsymbolet er noe du får med deg med et «raskt blikk». Nedbør, nedbørtype og skydekke i varselet avgjør hvilket værsymbol vi legger ut. Værvarslet som ligger til grunn for valget av symbol inneholder mer informasjon, noe som vi skal forklare mer om i det følgende.

Vertikal fordeling av skyer.

Skydekket i varslelet vårt er sammensatt av et eget skydekke i hele 65 ulike høyder. I varselet time for time slåes disse sammen i hovedklasser når vi legger ut varsel time for time på detaljert time-for-time:

• totalt skydekke
• høye skyer (skyer høyere enn 5000m)
• mellom høye skyer (skyer mellom 2500 og 5000m)
• lave skyer (skyer mellom 100 og 2500m)
• tåke (skyer lavere enn 100m).

Ved å bruke denne visningen time for time får du mye informasjon om skydekket i varslet. Samtidig viser dette eksemplet at det ikke er helt rett fram å beregne det totale skydekket som vi trenger for å velge ett enkelt symbol til yr. Summen av skydekket i de ulike nivåene kan avvike fra det totale skydekket siden skyer i ulike høyder kan ligge både over hverandre og ved siden av hverandre. I satelittbildet under er skydekket i ulike høyder illustrert med ulike farger. Jo hvitere skyene er på bildet, jo høyere og kaldere i atmosfæren er skytoppene. Satelittbilder av skydekke er tilgjengelig på yr.

Fra skydekke i værvarslingsmodellen til skydekke på yr.no.

1.oktober begynte Meteorologisk Institutt (MET) og yr.no å bruke en ny værvarslingsmodell, AROME-Norway. Modellen har 2,5km mellom hvert beregningspunkt, det vil si at modellens skydekke er gyldig for en rute på 2,5 x 2,5km. Det skydekket som yr-brukeren ser dersom hun titter opp er vesentlig større, kanskje så mye som 40 x 40km. For å kompensere for dette er skydekket som brukes på yr.no en middelverdi av modellens skydekke for en rekke beregningsruter rundt det stedet vi varsler for.

Værsymbolene på yr.no

Værsymbolene på yr.no tar utgangspunkt i det totale skydekket;

• Sol-symbol når varslet totalt skydekke er mindre enn 13%
• lettskyet-symbol når, varslet totalt skydekke er mellom 13 og 38%
• delvis skyet-symbol når varslet totalt skydekke er mellom 38 og 86%
• skyet-symbol når varslet totalt skydekke er mer enn 86%

Med dette utgangspunktet justeres symbolene videre. F.eks. vil skyet-symbolet bli delvis skyet dersom skydekke først og fremst består av høye skyer (tynne cirrus-skyer som man ofte ser sola igjennom). Skymengden i symbolet vil bli justert opp ved store nedbørsmengder. Nedbørsmengden reflekteres også i antallet dråper/snøkrystaller i symbolene. Per idag skiller vi bare mellom to og tre dråper, men vil i fremtiden også inkludere 1 dråpe.

Hvor godt er varslet skydekke og symbol?

Nedenfor er 4 figurer som sier noe om kvaliteten på varslene fra dagens yr-varsler for i perioden fra 1.september til midten av oktober. Figurene viser samtidig de stedene i Norge hvor MET observerer totalt skydekke. Den første figuren viser hvor mye skyer som i snitt er varslet sammenlignet med hvor mye som er observert. Stort sett er det i gjennomsnitt like mye skyer i varselet som i observasjoner (grønne punkter). Det varsles imidlertid litt for mye skyer på sør-Vestlandet, i havet utenfor Nordland, på kysten av Troms og i deler av Finnmark (røde punkter). Denne figuren sier ikke noe om varslet treffer time for time.

De 3 neste figurene viser hvor mange prosent av varslene som er korrekte. Kravet for hva som er et korrekt varsel er i den første figuren strengt (bom med mindre enn 12,5%-poeng), mens det blir gradvis mindre strengt i de to neste figurene (25%-peng og 37,5% poeng). For det nest strengeste kravet (mindre bom enn 25%-poeng) ligger antallet korrekte varsler stort sett på mellom 60 og 80%. Færrest andel korrekte varsler er det nord på Østlandet og videre mot Trondheim.

Alle figurene sammenligner varsel for en gitt time med observasjoner for en gitt time. En varslet oppklaring iløpet av kvelden som skjer en time eller to senere enn varslet vil her ikke telles som et korrekt varsel.

Varslet mengde skyer sammenlignet med observert skymengde i perioden 1.september til 23.oktober 2013. 100% tilsier like mye skyer i snitt i varsel som i observasjoner. Hver sirkel er en målestasjon drevet av MET.

Prosentvis korrekte varsler definert ved mindre feil enn 12,5%-poeng (1/8 skydekke).

Prosentvis korrekte varsler definert ved mindre enn 25%-poeng feil (2/8 skydekke).

Prosentvise korrekte varsler definert som mindre enn 37,5%-poeng feil (3/8 skydekke).

Temperatur-varselet på yr.no

For mange yr-brukere er temperaturvarslene viktig. Temperatur er viktig for planlegging. Lave temperaturer spesielt kombinert med sterk vind kan være farlig så temperaturvarslene har også med vern av liv og verdier å gjøre. I tillegg kommer at det å varsle rett temperatur også er med på å varsle rett nedbørform. Når vi lager korttidsvarslene for temperatur (nærmeste 2-3 dagene) gjør vi det i flere steg. Utgangspunktet er værvarslingsmodellen AROME-Norway. Den gir oss temperaturvarsler for hele Norge inndelt i ruter som er 2,5 x 2,5km. Dette varselet kan imidlertid forbedres, b.la. fordi;

• alle værvarslingsmodeller har systematiske og usystematiske feil.
• temperaturen kan variere mye innenfor et område på 2,5 x 2,5km.

Vi forbedrer temperatur-varslene vi får fra modellen i tre steg, først en høydekorreksjon av temperaturen for bedre å ta hensyn til lokale høydeforskjeller, så et inversjonsfilter for bedre å varsle store vertikale temperaturforskjeller vinterstid og til slutt et Kalman filter for å korrigere varslene basert på historiske feil. Mer om disse tre stegene nederst i saken.

Hvor gode er temperaturvarslene?

Varslenes nøyaktighet varierer fra sted til sted og er også avhengig av årstiden og av værsituasjonen. Generelt er varslene mer presise om sommeren enn om vinteren. Det er spesielt i kalde perioder nøyaktigheten reduseres. I snitt er også varslene mer presise på kysten enn i innlandet.

På yr.no kan du følge varselkvaliteten for temperatur. På oversiktssiden (litt nede til høyre, under soloppgang og solnedgang) oppdateres hver dag figurer som viser hvor gode varslene har vært de siste tre dagene på nærmeste målestasjon. Du kan også sammenligne varslene med siste observasjoner (også tilgjengelig på oversiktssiden) og siste døgn på time-for-time (trykk på blå pil til venstre for grafen time-for-time).

4.november gjorde vi en justering i værvarslingsmodellen som påvirker temperaturen. Nedenfor viser vi i 3 figurer hvordan varselkvaliteten på yr.no for det første døgnet i varselet har vært etter denne oppdateringen. Figurene viser at varslene har vært mest presise langs kysten og at hvor presise de er i innlandet varierer en god del. I gjennomsnitt over alle våre målestasjoner har forskjellen mellom varsler og observasjoner vært 1,3C. Henholdsvis 79% og 90% av varslene har hatt mindre avvik fra observasjonene enn 2 og 3C.

Andel av varslene for neste 24 timer som har mindre avvik enn 2 grader Celsius mellom varsel og observert temperatur. Periode 4.november til 8.desember.

Som figuren over, men andel varsler med mindre forskjell enn 3C mellom varsel og observert temperatur. Periode 4.november til 8.desember.

Gjennomsnittlig forskjell mellom varslet og observert temperatur. Periode 4.november til 8.desember.

Hva skjer med værvarslingsmodellens temperaturvarsler før det havner på yr.no?

Høydekorreksjon - I gjennomsnitt avtar temperaturen fra bakken og oppover med 0.6grader/100m. Det er også i snitt kaldere i fjellet enn i lavlandet. Modellen gir oss en temperatur som representerer temperaturen for en modelrute som er 2,5×2,5km. Imidlertid kan temperaturen variere mye innenfor denne ruten. Vi lager derfor et nytt rutenett med ruter av størrelsen 500 x 500m. Temperaturvarslene på det nye rutenettet tar utgangspunkt i modellens rutenett, men er for hver rute justert med hensyn på forskjellen på høyden over havet i de to rutenettene. Et eksempel på topografien i de to rutenettene er gitt i figuren under. Vi ser at f.eks. daler og fjorder er bedre representert i det mest finmaskete rutenettet.

Topografien i værvarslingsmodellen AROME-Norway med 2.5km mellom hvert beregningspunkt. Utsnittet viser Tromsø og områdene rundt.

Topografien med 500m mellom hvert beregningspunkt. Utsnittet viser Tromsø og områdene rundt.

Inversjonsfilter - Selv om temperaturen i gjennomsnitt avtar med høyden er det situasjoner hvor det er langt mer komplisert. I noen værsituasjoner er det til og med omvendt, temperaturen øker med høyden og vi har en såkalt inversjon. Dette skjer relativt ofte om vinteren med kaldluft i lavereliggende områder og varmluft i høyereliggende områder. Dette fenomenet kan skape store forskjeller i temperatur over veldig korte avstander og forklarer hvorfor det i alpinbakken en vinterdag kan være relativt varmt på toppen, mens det er relativt kaldt i bunn. For værvarslingsmodellen er inversjoner vanskelig, rett og slett fordi modellen ikke beskriver detaljene godt nok. Imidlertid er det informasjon i modellen om hvordan temperaturen varierer med høyden. Vi utnytter denne informasjonen til å justere varslene i høyereliggende områder slik at varslene i slike situasjoner ikke blir for kalde der.

Kalmanfilter – De stedene vi har observasjoner kan vi korrigere fremtidige varsler basert på historiske feil. På yr.no bruker vi i Norge et såkalt Kalman filter til å korrigere varslene basert på feilen som har vært i varslene de siste dagene. Disse korreksjonene bruker vi i og i nærheten av observasjonensstedene, men fordi temperaturen kan variere mye lokalt kan korreksjonene bare brukes noen kilometer fra observasjonene. Dette betyr at varselkvaliteten på yr-varslene for temperatur er best der hvor vi også har observasjoner. En ulempe ved et en slik metode er ved værskifter. Varslene kan ha en type feil i et værregime og en annen type feil i et annet værregime. Å ta med seg korreksjonene mellom to værregimer kan derfor føre til dårligere varsler. Dette forsøker vi å unngå ved å redusere korreksjonene når det samtidig er varslet værskifter.

Stegene over gir oss et temperaturvarsel for hele Norge som vises på yr sine punktsider og på yr-kartene.

Svalbard-temperaturene

På Svalbard lager vi varslene litt annerledes. Her brukes værvarslingsmodellen HIRLAM med beregningsruter på 8x8km som utgangspunkt. Som for fastlands Norge korrigerer vi for historiske varselfeil i nærheten av de målestasjonene vi har.

Vi beklager at det har vært problemer med tekstværvarslene siden omleggingen den 2. desember. Vi jobber fortsatt med å forbedre dette.

Meteorologens tekstværvarsler for landområdene skal gi oversikt over værsituasjonen i hele landet og det viktigste været de neste dagene. Varslene gjelder gjerne for større regioner og følger været og kjente værskiller.

Slik skrives tekstværvarslene:

Temperatur

Vi angir temperaturen oftest som endringer, slik som «det blir varmere». Vi forholder oss til de siste dagers temperaturer og hva normalen for årstiden er.

• Uendret, stort sett uendret temperatur: 0-2 grader forventa endring
• Litt høyere eller lavere temperatur: 2-4 grader endring
• Kaldere, varmere, kjøligere, mildere: 4-7 grader endring
• Betydelig kaldere, varmere, kjøligere, mildere: mer enn 7 grader forventet endring

Vind

Noen definisjoner på formuleringer av vindforhold og vindstyrke. Det kan være store forskjeller på middelvinden og styrken på vindkast.

•  Rolige vindforhold tilsvarer mindre enn frisk bris. Retning uvesentlig.
•  En del vind tilsvarer frisk bris til liten kuling, og det kan være snakk om stiv kuling utsatte steder, lokalt eller i perioder.
•  Mye vind brukes når det ventes minst stiv kuling.
•  Kraftig vind tilsvarer minst liten storm, evt. sterk kuling i mindre vindutsatte områder.

Beaufortskalaen

Solgangsbris

Nedbør

Nedbør varierer mye og er vanskelig å varsle, ikke minst kvantitativt. Vi følger følgende kriterier for varsling av nedbørmengde (24 timer). Varselet vurderes i forhold til hva som er vanlig i et området.

• Pent vær, oppholdsvær: høyst 0.0 mm nedbør
• Stort sett oppholdsvær/ lite nedbør: det kan bli nedbør på målestasjonene, men høyst 0,4 mm
• Litt nedbør, lette byger: det ventes 0,5-2 mm på enkelte målestasjoner i distriktet
• Enkelte byger (angir også gjerne intensitet). F.eks: “Sør for Oslo enkelte kraftige ettermiddagsbyger”, “enkelte lette regnbyger” “tordenbyger”.
• Regn-, sludd- og snøbyger brukes når det er ventet fra 2-20 mm på en del målestasjoner
• Store nedbørmengder/ mye nedbør brukes når det er ventet over 20 mm på en del målestasjoner i distriktet. I nedbørrike distrikt er grensen for “mye nedbør” høyere.

Skyer

Vi vurderer skydekket etter antall åttendedeler av lave eller middels lave skyer:

• Klart (evt pent vær): 0-2 åttendedeler
• Lettskyet: 1-3
• Delvis skyet: 3-5
• Skyet: 5-8
• Skiftende skydekke bruke når skydekket ventes å variere med minst 3/8, og variasjonene bør inntreffe minst to ganger.
• Lettere skydekke brukes når det ventes å bli minst 3/8 mindre skyer.

Ved endringer av værtype

• Oppklarning brukes om overgangen til oppholdsvær med høyst 4/8 total skymengde
• Kortvarig (forbigående) oppklarning brukes når det begynner å skye til igjen i slutten av varslingsperioden
• Tilskyende brukes ved overgang fra oppholdsvær med klare partier på himmelen
• Lettere vær knyttes til en nedbørsituasjon. F.eks «det ventes fortsatt nedbør, men vesentlig mindre i denne perioden».

Yr.no sine temperaturvarsler på Svalbard er nå blitt vesentlig bedre. Nå tar vi mer hensyn til Svalbards topografi, altså hvordan høyden i terrenget varierer. Høyden over havet påvirker temperaturen i stor grad, og er derfor viktig for nøyaktige varsler.

Grunnlaget for alle varslene på yr er ulike værvarslingsmodeller. Et fellestrekk for alle værvarslingsmodeller er at de beregner været for faste punkter med en gitt avstand seg i mellom og klarer derfor ikke å ta hensyn til alle detaljene i  topografien. For Svalbard er denne avstanden ca 8 kilometer for korttidsvarselet og ca 25 kilometer i langtidsvarselet.

I etterbehandlingen av modellvarslene er det nå innført en mer realistisk beskrivelse av Svalbards topografi (Norsk Polarinstitutts S100 datasett lastet ned fra geonorge.no). Nå er det mulig å korrigere temperaturen ved å bruke den virkelige topografien fremfor modellenes topografi. En slik korreksjon er allerede i bruk for fastlands-Norge.  Hvor stor korreksjon som gjøres varierer fra sted til sted, men i figurene under vises et utsnitt fra meteogrammet for Longyearbyen uten (til venstre) og med korreksjonen.

Les også:

• Her kan du lese mer om hvilke værvarslingsmodeller som brukes i ulike områder og for kort- og langtidsvarselet.
• Her kan du lese mer om hvordan vi lager temperaturvarslene.

Til OL i Sotsji tilbyr Meteorologisk institutt en flunkende ny værtjeneste.

Til siden, trykk her.

Vår nye Sotsji-tjeneste er noe av det beste vi i dag kan tilby av værvarsler. Det som gjør tjenesten god er et avansert modellsystem som beregner værutviklingen og et svært tett nett av målepunkter plassert der langrenn, alpint, hopp, og aking foregår. Vi forbedrer varslet ved å kombinere prognoser med målingene fortløpende. Vi anslår også usikkerheten i varselet slik at de som er spesielt væravhengige får en bedre mulighet til å dra nytte av tjenesten.

Dette er første gang yr bidrar i et forskningsprosjekt for å levere varsler til OL. De russiske arrangørene får alle varslene fra oss og 10 andre land. På denne måten får russerne tilgang til det ypperste av det som finnes av værvarslingstjenster i verden.

Under OL er været ofte svært utfordrende og da er det behov for gode værvarsler. Det er satt ut opp mot 40 nye målestasjoner til OL for å gi best mulige varsler til lekene. Da får vi en unik sjanse å teste modellene våre med et nett av målestasjoner vi sjelden ser make til.

Det var organisert lignende prosjekter i Sidney 2000, Beijing 2008 og Vancouver 2010. Alle disse bidrar til å løfte værtjenesten til en ny og bedre ytelse.

Bildet over viser plasseringen av de meteorlogiske målestasjonen som vi lager detaljerte varsler for.

MET er blitt med i et internasjonalt forskningsprosjekt organisert av den internasjonale FN-organisasjonen for meteorologi (WMO – World Meteorological Organization). Prosjektet har fått navnet FROST 2014 (Forkortelsen kommer fra: Forecast and Research: the Olympic Sochi Testbed).

Hello YR and thank you for a very good and free service!

I have a question regarding point estimates and the uncertainties shown for temperature and amount of rain. Are the point estimates the mode (or maximum) of the distribution (likelihood or posterior) or is it the mean of the distribution. The uncertainty, is it the highest density region or some sort of credible region? Is there any information I can find of how these estimates (points and uncertainty regions) are calculated?

Thank you again!!

Kind regards,

Jesper Martinsson

Thank you for the kind words.

The estimates are described here (http://www.yr.no/informasjon/1.6498765). This is in Norwegian but guessing from your name you may be able to understand most of it. If not, reply and I’ll translate. Hope this helps. And if you have any suggestions that might improve the algorithm, they are of course welcome. One of the great advantages about being free is all the valuable feedback we get.

[...] Slik utnytter du langtidsvarslene best [...]

[...] Slik utnytter du langtidsvarslene best [...]

Fett!

yr.no er truleg blant nettstadene i Noreg med høgast andel mobilbrukarar, trass i at mobilversjonen m.yr.no er både gamal og utdatert. No vil vi gjerne ha hjelp til korleis mobilsidene kan bli betre!

I løpet av hausten lanserer vi nye mobilsider, som gradvis vil bli utvida utover hausten og vinteren. Du kan få sjå skissene våre no, og vi set stor pris på tilbakemeldingar og innspel.

PS! Designaren vår er kanadisk, difor er skissene delvis på engelsk :-)

yr.no på fleire plattformar

I dag finn du yr.no på fleire ulike plattformar, med litt ulikt tilbod:

• Nettversjonen www.yr.no er det rikaste tilbodet. Her finn du alle varsla + ei rekkje tilleggstenester (snøskredvarsling, UV-stråling, statistikk, observasjonar m.m.
• Mobilversjonen m.yr.no er ei svært nedskalert versjon av www.yr.no. Mobilsidene vart utvikla for fleire år sidan, og ser til dels utdaterte ut. Dei har varsel og radarbilete, elles få andre tenester.
• Appane for iOS, Android og Symbian er òg svært nedskalerte versjonar av nettsidene. Dei har varsel, men manglar radarbilete, observasjonar og alle tilleggstenestene.

Vi trudde lenge at appane kom til å bli dei viktigaste mobiltenestene våre. App-bruken var svært mykje høgare enn bruken av m.yr.no i fleire år. Trenden har snudd, og vi ser no at m.yr.no er nesten dobbelt så mykje brukt som appane. Då må vi gjere desse sidene betre å bruke! Vi har fått svært mange ynske om nytt innhald på mobilsidene, no kjem dette på plass!

I løpet av 2014 kjem den nye mobilversjonen til å bli bygd ut og vil deretter erstatte www.yr.no slik du kjenner sidene i dag.

Alt innhaldet som ligg på dagens www.yr.no vil bli overført til dei nye sidene. Dei nye sidene vil sjølvsagt bli responsive, og då blir det slutt på at mobilversjonen har eit anna innhald enn nettversjonen. I løpet av denne perioden kjem vi òg til å oppgradere appane, men vi startar altså med mobilsidene.

Vi rydjar i tid og rom

Det kanskje smartaste grepet vi gjorde då vi lanserte yr.no i 2007, var å strukturere innhaldet etter geografi i staden for varslingstype. Tdilegare var dei fleste vêrnettstadene delt i «korttidsvarsel», «langtidsvarsel», «kystvarsel», «fjellvarsel» o.s.v. Du måtte altså innom svært mange ulike sider før du fekk oversyn over vêrutviklinga på éin stad. Vi organiserte yr.no slik at du fyrst fortalde oss kvar du ville ha eit varsel for, og så gav vi deg alt vi kunne seie om vêrutviklinga på denne staden. Dette er sjølvsagt i dag, men det var ei stor endring den gongen!

No skal vi prøve å gjere det same med tidsaksen. I dag delar vi yr.no inn i klima, statistikk (historiske data), eit slags oversynsvarsel, time for time-varsel, langtidsvarsel og normalar (korleis vêret vanlegvis er). Planen vår er å harmonisere dette slik at du enkelt kan bla deg framover og bakover langs éi tidsakse. Om du går bakover i tid får du observasjonar frå målestasjonane, om du går langt framover i tid får du klimatologi og normalar. D.v.s. at det skal vere like lett å finne ut av korleis temperaturen sannsynlegvis vil bli i juli 2014 som det er å finne korleis temperaturen var i går formiddag.

Dette er ikkje heilt ukomplisert: Mange stader manglar vi målingar og historiske data. Av og til går målestasjonane i stykker, slik at det plutseleg manglar data for nokre dagar. Vi har ikkje normalar for heile verda o.s.v.

Veksling mellom oversyn og detaljar

Alle brukarane av yr.no er vande med delinga mellom f.eks. timesvarsel og langtidsvarsel slik sidene fungerer i dag. Vi trur likevel at det finst smartare måtar å skilje mellom overblikket du får i langtidsvarselet og djupdykket du får i timesvarselet, og håpar å kunne integrere oversyn og detaljar langs same akse.

Vi trur òg at det vil vere lettare å forstå tidsaksen dersom du kan bevege deg opp og ned i detaljgrad på same måte – uansett om det er varsel for dei neste dagane eller historiske data bakover i tid.

D.v.s. at du vil kunne navigere på same måte frå varsel for dei neste dagane til detaljane for kvar dag, som du navigerer frå oversynet over vêret i juli 2012 til detaljerte tal time for time 11. juli.

Raskare overblikk, ny ikonografi

Dei vanlege vêrsymbola på yr.no fungerer godt i dag, men dei aller fleste brukarane har store problem med å forstå vindpilar og nedbørsmengdar. Vi håpar at sirklane du ser i skissa nedanfor kan fungere betre enn vindpilane vi har i dag (sist vi testa vindpilane var det berre 20 prosent som forstod hakane på vindpilane vi har i dag).

Sterk og farleg vind varierer mykje mellom landsdelane. Stiv kuling går heilt greitt på Vestlandet, men kan føre til store skadar på Austlandet. I dagens vindpilar er det knapt mogleg å sjå den sterke vinden – skalaen er tilpassa ekstremane. Vi har difor lyst til at vindpilane og nedbørssymbola skal justere seg etter kva som er normalt for staden: Altså at stiv kuling blir veldig tydeleg markert på Austlandet, men får mindre krisepreg langs kysten i Nord-Noreg. Akkurat denne funksjonaliteten kjem det nok til å ta litt tid å få på plass – vi må rekne ut normalvindstyrkar for heile jordkloten fyrst!

Ting vi er usikre på

• Funkar det nye designet? Kva kunne vi gjort betre?
• Ert det fornuftig å endre såpass mykje på ikonografien i eitt jafs?
• Finst det betre måtar å vise fram nedbør og vindstyrke på?

Dersom du har andre gode idéar til korleis vi kan gjere mobilversjonen av yr.no betre set vi stor pris på dét òg!

Artikkelen er også publisert på¨teknologinettstaden NRKbeta, og tek gjerne i kommentarar der!

Værsituasjonen tirsdag 15. oktober endte opp med å bli ganske kaotisk og uoversiktlig både i forkant og under selve hendelsen. Her er en liten oppsummering av hva som egentlig skjedde og hvorfor det ble sendt ut en fase A melding om mulig ekstremvær mandag 14. oktober.

Hva som faktisk ble observert?

 Det ble til slutt observert 3 polare lavtrykk som alle ga sterke vindkast og liten storm tirsdag 15. oktober. Det ble også observert et 4. lavtrykk utenfor Øst-Finnmark. Dette lavtrykket gav ikke like sterk vind som de 3 andre og er derfor ikke tatt med i den videre presentasjonen.

Lavtrykk 1

Det første lavtrykket inntraff natt til tirsdag og tirsdag morgen og gav sørvestlig liten storm inn mot Nord-Troms/Vest-Finnmark. Dette lavtrykket gikk ganske raskt på land og gikk i oppløsning.

Lavtrykk 2

Det andre inntraff tirsdag formiddag og gav nordvestlig liten storm inn mot Vesterålen, Sør-Troms og Ofoten. Dette lavtrykket gav sterkest vindkast, og sterk vind inn over land helt til Ofoten. Det er rapportert en del småskader, brekte trær m.m. i forbindelse med dette lavtykket. Rombakksbrua ble også stengt en periode pga. at personellet som arbeidet der, vurderte det som for farlig å jobbe der mens vinden var på det verste. Dette lavtrykket gikk videre over til Sverige og gikk ikke like fort i oppløsning som det første.

Lavtrykk 3

Det tredje lavtrykket kom inn med sin bakside om ettermiddagen og kvelden i Troms, gav nordlig liten storm her og gikk senere i oppløsning.

Hvorfor fase A?

Fase A ble først og fremst sendt pga. at prognosene (inkludert sannsynlighetsprognoser) mandag 00Z og 06Z alle antydet full til sterk storm. Vinden i ca. 600m ble i noen modeller anslått til å kunne bli opp mot 40 m/s i et område nord i Troms/Vest-Finnmark. Det ble imidlertid understreket at det bare ble sendt faseA fordi usikkerheten knyttet til plasseringen av den sterkeste vinden, styrken av den sterke vinden, og hvilken retning som ville gi den sterkeste vinden, var så stor at man ikke mente det var på sin plass å sende ut ekstremværvarsel. Prognosene senere på mandagen endret seg også såpass mye, at det ble vurdert at man heller ikke så det som nødvendig å opprettholde faseA.

En mulig grunn til at det ikke ble ekstremvær, kan være at energien i virkeligheten ble fordelt mellom 4 lavtrykk, mens prognosene hadde hovedtyngden av den samme energien knyttet til 1 eller 2 av disse lavtrykkene. Lavtrykk som dannes i kalde luftmasser er kjent for å være uforutsigbare og veldig vanskelig å varsle eksakt plassering og styrke på, særlig når de opptrer i band slik de gjorde her.

Oversikt over stasjoner som observerte vindkast over 26 m/s i løpet av tirsdag 15.oktober 2013:

Observasjoner_151013.xls

Utvikler med driftsansvar

Ved Avdeling for geodata og systemer er det ledig stilling som utvikler med driftsansvar. Bakgrunnen er økt satsing på formidling av data og produkter innen værvarsling og klima.

Avdelingen er en del av IT-divisjonen og har i dag over 20 medarbeidere og ansvar for andrelinje drift og videreutvikling av produksjonen. Arbeidet skjer i nært samarbeid med resten av vårt IT-faglige og geofaglige miljø.

Avdelingen har ansvaret for åpne tjenester som arcticdata.met.no og tjenester for formidling til statlige samarbeidspartnere og kunder. Våre tjenester er for det meste basert på fri programvare.

Sammen med NRK har vi yr.no som i stor grad henter sine data fra de åpne tjenestene api.met.no og wsklima.met.no.

Les mer om stillingen her

Søknadsfrist: 4. november 2013.
Send søknad til jobb-it-geo@met.no eller via ”Ledige stillinger” (met.no).

Døgnnedbør (mm/døgn) ved MET sine målestasjoner i perioden 1.september til 15.oktober.

Hvor gode er nedbørvarslene?

For å kunne svare på dette sammenligner vi nedbørvarslene med observasjoner. Forskjellen mellom varsel og observasjon kan presenteres på mange måter. Vi kommer nedenfor med eksempler for varslene de nærmeste to døgnene. Det vi finner når vi gjør slike sammenligninger forteller oss hva som bør ha prioritet i arbeidet med å forbedre varslene. Vi bruker også resultatene daglig i varslingstjenesten og for å måle hvordan kvaliteten på hvordan varslene utvikler seg over tid.

De viktigste observasjonene vi har å sammenligne varslene med er:

• ca 550 målestasjoner som måler døgnnedbør (fra 06 til 06UTC).
• ca 250 målestasjoner som måler nedbør over 12 timer (fra 06 til 18UTC og fra 18 til 06UTC).
• ca 160 målestasjoner som måler nedbør hver time.

Vi tar først med en figur som viser hvor mye nedbør det kommer på disse stasjonene i løpet av ett døgn. Dette er gjennsomsnittstall fra 1.september og til midten av oktober. Vi ser at det i Norge er stor variasjon i nedbørmengdene. Målestedene er markert med en sirkel som har fem ulike fargekoder fra de tørreste stedene med et gjennomsnitt på mindre enn 1 mm/dag til de mest nedbørike med over 7 mm/dag.

Hvilke resultater vi ser på, kommer an på hva vi vil undersøke. Det vi presenterer i denne artikkelen favner bare deler av det vi gjør.

Blir det nedbør eller opphold i løpet av et døgn?

Vi starter med det som er viktigst for svært mange av yr-brukerne, det å varsle om det blir nedbør eller oppholdsvær. Hvor godt varser vi skillet mellom nedbør og ikke-nedbør?

Den neste figuren viser resultatene (for de samme stasjonene vi så på ovenfor). For å få et stort antall stasjoner som dekker landet godt har vi her gjort sammenligningen for nedbør i løpet av døgnet (24 timer fra 06 til 06UTC). Igjen har vi brukt en sirkel med fargekode for å markere resultatene, nå med prosentall som grense og andre valg av fargekode. Et varsel er korrekt om det enten varsles nedbør og det blir nedbør eller om det varsles ikke-nedbør og det blir ikke-nedbør. Det som vises i figuren er den andelen av alle varslene som havner i disse to gruppene. Det er stor variasjon. For deler av Vestlandet og innlandet på Østlandet er det f. eks. mange stasjoner der 90 % av varslene er rette mens det for andre områder er under 75% rette varsler.

Resultatene over forteller oss ikke alt, for å kunne forbedre varslene er vi også interessert i hva som skjer de gangene vi ikke varsler riktig. Vi inkluderer derfor noen flere detaljer oppsummert over alle målestasjonene våre:

• 35,6% av tiden er det varslet nedbør og det er observert nedbør.
• 48,6% av tiden er det varslet opphold og det er observert opphold.
• 6,4% av tiden er det varslet nedbør, men ikke observert nedbør.
• 9,4% av tiden er det varslet opphold, men observert nedbør.

For hele landet er det i 84,2% av tiden rett varsel av nedbør eller opphold i løpet av 24 timer. Når varslene er feil, skjer det noe sjeldnere når det varsles nedbør enn opphold.

Andel av korrekte varsler av nedbør / opphold per døgn i perioden 1.september til 15.oktober. Varsellengde nærmeste døgn.

Blir det nedbør eller opphold, time for time?

Vi vil også vise noen opptellinger for de stedene der vi måler nedbør hver time. Foreløpig dekker det vi har av denne typen observasjoner ikke landet like godt som obervasjoner av døgnnedbør. Dette er synd siden det å kontrollere skillet mellom opphold og nedbør time for time for «sitt sted» er noe vi tror interesserer de fleste yr-brukere. Inntil videre må vi godta at selv om vi varsler dette for hele landet så er det store områder der vi ikke kan sammenligne med observasjoner.

Vi skal se på to ulike måter å gi varsel på. Først skal vi se på det varslet der vi sier at nedbøren vil ligge mellom to grenser gitt i millimeter. Ved å gjøre dette vil vi når vi sammenligner med observasjonene få litt flere korrekte varsler enn om vi hadde angitt bare en verdi fordi vi har et lite slingrigsmonn innafor disse intervallgrensene når vi skal sammenligne med det som måles. Figuren viser at det varsles korrekt i mer enn 90 % av tilfellene for de aller fleste stasjonene.  Som for døgnnedbøren tar vi med noen flere detaljer (i snitt av alle målestasjonene):

• 8,6% av tiden er det varslet nedbør og det er observert nedbør.
• 87,0% av tiden er det varslet opphold og det er observert opphold.
• 1,4% av tiden er det varslet nedbør, men ikke observert nedbør.
• 3,0% av tiden er det varslet opphold, men observert nedbør.

I den neste figuren vises en oppsummering av hvor ofte nedbørsymbolet er rett. Når vi velger nedbørsymbol bruker vi ett varslet tall i millimeter for nedbør. Vi mister derfor det slingringsmonnet vi hadde da vi gjorde opptellingene bak figuren og tabellen vi nettopp viste. Når vi ser på kartet i denne figuren er det færre av stasjonene som har flere enn 90 % korrekte varsler. I mer detaljer ser fordelingen av varslene slik ut:

• 6,5% av tiden er det varslet nedbør og det er observert nedbør.
• 84,6% av tiden er det varslet opphold og det er observert opphold.
• 3,8% av tiden er det varslet nedbør, men ikke observert nedbør.
• 5,1% av tiden er det varslet opphold, men observert nedbør.

Vi har tatt med resultater for nedbør gitt ved nedbørsintervall og nedbør gitt ved symbol (opphold eller nedbør) for å vise at de yr-brukerne som velger å se på de varslete nedbørmengdene i tillegg til symbolene vil kunne gjøre seg enda bedre nytte av varslene.

Prostentvise korrekte varsler for nedbør /opphold time for time ved bruk av yr sine nedbørintervaller. Varsellengde nærmeste døgn.

Prosentvise korrekte varsler for nedbør / ikke-nedbør per time ved bruk av yr sine symboler for perioden 1.september til 15.oktober.Varsellengde nærmeste døgn.

Når vi skal vurdere denne typen resultatet så er det et viktig moment som kommer inn. Dersom vi varsler for et sted det ofte er nedbør eller et sted det ofte er tørt, så må vi vente at vi lettere oppnår høye tall for prosentvis korrekt varsel. Dette skjer fordi opphold er sjeldent på det nedbørrike stedet og nedbør er sjeldent på det tørre stedet. Så lenge vi ikke varsler opphold alt for ofte der det er mye nedbør og nedbør alt for ofte på det tørre stedet blir det mulig å få stor prosent treff.

Hvor mye nedbør blir det?

Å oppsummere alle deler av nedbørvarslenes kvalitet krever mange tall, og dette har vi forsøkt å vise ved hjelp av eksemplene ovenfor. Det er god grunn til å spørre om hvorfor vi ikke bare legger sammen feilene og nøyer oss med det. Jo flere millimeter det varsles feil på et sted summert over en måned jo dårligere er varslet for dette stedet. Vi vil legge spesielt vekt på to forhold som gjør at dette blir for enkelt. For det første vil 1mm/dag på et sted med mye nedbør være en liten feil, mens for et tørrere sted er samme feil tilsvarende større. Det er store variasjoner i Norge over hvor mye nedbør som kommer. For det andre kan en feil på 50 millimeter for lite komme fra 50 tilfeller der det er varslet 0 mm og det kom 1 mm og det kan komme fra det ene tilfelle der det ble varslet 0 mm og det kom 50 mm. Når vi jobber med varselkvalitet ser vi derfor også på resultater som legger vekt på forhold som dette.

Her nøyer vi oss med å ta med et eksempel på en oppsummering som sier mye om hvor godt vi varsler nebørmengde. Figuren viser hvor mye nedbør vi varsler på stasjonene som måler døgnnedbør og sammenligner det med hvor mye nedbør det er målt. Vi har igjen brukt en sirkel på hver målestasjon med en fargekode som sier i prosent av det målte hvor mye det varsles. I den ene enden av fargeskalaen er de stedene der det varsles mindre enn 70 % av det som måles mens det i den andre enden er de stedene det varsles mer enn 130% av det som måles.

Hvor mye nedbør er varslet i prosent av observert nedbørmengde for perioden 1.september til 15.oktober. Varsellengde nærmeste døgn.

Resultatene vi har presentert er ikke fullstendig, men gir et inntrykk av varselkvaliteten for perioden 1.september til 15.oktober. Det er viktig å være klar over at kvaliteten varierer mellom de forskjellige årstider. På hjemmesidene til MET (www.met.no) finner du rapporter som inneholder ganske omfattende sammenligner av varselkvalitet for vinter, vår, sommer og høst. Interesserte kan gå inn og finne flere resultater der.
Kvaliteten på varslet av nedbør avhenger også av værtypen. Dette skriver vi noe om i Hvordan varsles nedbør.

Hvordan varsles nedbør?

1.oktober tok Meteorologisk Institutt (MET) i bruk værvarslingsmodellen, AROME-Norway. En av fordelene med den nye modellen er at den gir mer presise varsler for nedbørmengde. Selv med ny modell blir imidlertid ikke varslene perfekte.

Mulighet for nedbør, selv uten nedbør i værsymbolet.

Nedbør som regn, sludd eller snø?

Værvarslingsmodellene modellerer eksplisitt hvor mye av nedbøren som kommer som regn og hvor mye som kommer som snø. Imidlertid er dette i snitt over et 2,5km x 2,5km stort område (avstanden mellom modellens beregningspunkter) og nedbørfase kan variere mye innenfor et slikt område (f.eks. fra topp til bunn i et alpinanlegg). For å få best mulige varsler på yr.no brukes derfor informasjon om temperatur og fuktighet til å bestemme nedbørfasen lokalt.

Mer enn bare grafikk?

På yr.no finner du mer informasjon om nedør enn bare grafikken som blir automatisk generert som beskrevet over. Nedbørinformasjon kan du også finne på:

• Meteorologens faremeldinger som f.eks. når det er utstedt obs- og ekstremvarsler (da ligger de på toppen av sidene).
• Meteorologens tekstvarsel (finnes i høyremargen på oversiktssiden, under kartet).
• Meteorologens twitter-meldinger (finnes i høyremargen på oversikten, under tekstvarselet).
• Nedbør fra værvarslingsmodellen i kartform gir et oversiktsbilde.
• Nedbør fra radar gir oversikt over hvor det regner nå (og har regnet de siste timene).

Hvor gode er nedbørvarslene?

Dette spørsmålet har dessverre ingen enkle svar. Kvaliteten vil variere med været selv (og dermed også sesong), sted, hvor langt frem i tid varselet gjelder for og ikke minst med tanke på hvilke deler av nedbørvarslene som undersøkes (nedbør/ ikke-nedbør, store nedbørsmengder, nedbør over korte eller lange tidsperioder, nedbørfase). Her har vi forsøkt å gi noen eksempler rundt varselkvaliteten for en gitt periode.

Skydekket er viktig for hvordan været oppfattes. Å varsle skydekket er derfor en viktig del av det å lage værvarsler. Når vi legger vi ut værsymboler på yr gir vi en komprimert framstilling av mye av det vi tenker på som «været». Denne måten å sammenfatte værtypen på er veldig vanlig, og værsymbolet er noe du får med deg med et «raskt blikk». Nedbør, nedbørtype og skydekke i varselet avgjør hvilket værsymbol vi legger ut. Værvarslet som ligger til grunn for valget av symbol inneholder mer informasjon, noe som vi skal forklare mer om i det følgende.

Vertikal fordeling av skyer.

Skydekket i varslelet vårt er sammensatt av et eget skydekke i hele 65 ulike høyder. I varselet time for time slåes disse sammen i hovedklasser når vi legger ut varsel time for time på detaljert time-for-time:

• totalt skydekke
• høye skyer (skyer høyere enn 5000m)
• mellom høye skyer (skyer mellom 2500 og 5000m)
• lave skyer (skyer mellom 100 og 2500m)
• tåke (skyer lavere enn 100m).

Ved å bruke denne visningen time for time får du mye informasjon om skydekket i varslet. Samtidig viser dette eksemplet at det ikke er helt rett fram å beregne det totale skydekket som vi trenger for å velge ett enkelt symbol til yr. Summen av skydekket i de ulike nivåene kan avvike fra det totale skydekket siden skyer i ulike høyder kan ligge både over hverandre og ved siden av hverandre. I satelittbildet under er skydekket i ulike høyder illustrert med ulike farger. Jo hvitere skyene er på bildet, jo høyere og kaldere i atmosfæren er skytoppene. Satelittbilder av skydekke er tilgjengelig på yr.

Fra skydekke i værvarslingsmodellen til skydekke på yr.no.

1.oktober begynte Meteorologisk Institutt (MET) og yr.no å bruke en ny værvarslingsmodell, AROME-Norway. Modellen har 2,5km mellom hvert beregningspunkt, det vil si at modellens skydekke er gyldig for en rute på 2,5 x 2,5km. Det skydekket som yr-brukeren ser dersom hun titter opp er vesentlig større, kanskje så mye som 40 x 40km. For å kompensere for dette er skydekket som brukes på yr.no en middelverdi av modellens skydekke for en rekke beregningsruter rundt det stedet vi varsler for.

Værsymbolene på yr.no

Værsymbolene på yr.no tar utgangspunkt i det totale skydekket;

• Sol-symbol når varslet totalt skydekke er mindre enn 13%
• lettskyet-symbol når, varslet totalt skydekke er mellom 13 og 38%
• delvis skyet-symbol når varslet totalt skydekke er mellom 38 og 86%
• skyet-symbol når varslet totalt skydekke er mer enn 86%

Med dette utgangspunktet justeres symbolene videre. F.eks. vil skyet-symbolet bli delvis skyet dersom skydekke først og fremst består av høye skyer (tynne cirrus-skyer som man ofte ser sola igjennom). Skymengden i symbolet vil bli justert opp ved store nedbørsmengder. Nedbørsmengden reflekteres også i antallet dråper/snøkrystaller i symbolene. Per idag skiller vi bare mellom to og tre dråper, men vil i fremtiden også inkludere 1 dråpe.

Hvor godt er varslet skydekke og symbol?

Nedenfor er 4 figurer som sier noe om kvaliteten på varslene fra dagens yr-varsler for i perioden fra 1.september til midten av oktober. Figurene viser samtidig de stedene i Norge hvor MET observerer totalt skydekke. Den første figuren viser hvor mye skyer som i snitt er varslet sammenlignet med hvor mye som er observert. Stort sett er det i gjennomsnitt like mye skyer i varselet som i observasjoner (grønne punkter). Det varsles imidlertid litt for mye skyer på sør-Vestlandet, i havet utenfor Nordland, på kysten av Troms og i deler av Finnmark (røde punkter). Denne figuren sier ikke noe om varslet treffer time for time.

De 3 neste figurene viser hvor mange prosent av varslene som er korrekte. Kravet for hva som er et korrekt varsel er i den første figuren strengt (bom med mindre enn 12,5%-poeng), mens det blir gradvis mindre strengt i de to neste figurene (25%-peng og 37,5% poeng). For det nest strengeste kravet (mindre bom enn 25%-poeng) ligger antallet korrekte varsler stort sett på mellom 60 og 80%. Færrest andel korrekte varsler er det nord på Østlandet og videre mot Trondheim.

Alle figurene sammenligner varsel for en gitt time med observasjoner for en gitt time. En varslet oppklaring iløpet av kvelden som skjer en time eller to senere enn varslet vil her ikke telles som et korrekt varsel.

Varslet mengde skyer sammenlignet med observert skymengde i perioden 1.september til 23.oktober 2013. 100% tilsier like mye skyer i snitt i varsel som i observasjoner. Hver sirkel er en målestasjon drevet av MET.

Prosentvis korrekte varsler definert ved mindre feil enn 12,5%-poeng (1/8 skydekke).

Prosentvis korrekte varsler definert ved mindre enn 25%-poeng feil (2/8 skydekke).

Prosentvise korrekte varsler definert som mindre enn 37,5%-poeng feil (3/8 skydekke).